Klinikkens historie

Om bakgrunnen for å åpne en kontroversiell klinikk 

1. oktober 1997 ble det vedtatt en lov i Danmark som forbød leger å inseminere kvinner som ikke var gift eller levde sammen med en mann. Loven betød at enslige og lesbiske kvinner ikke lenger kunne henvende seg til de private fertilitetsklinikkene med sitt ønske om å bli foreldre. 

StorkKlinik åpner
Heldigvis angikk forbudet kun leger, og derfor kunne jeg, Nina Stork, som er jordmor, åpne StorkKlinik 6. oktober 1999. Dermed ble det igjen mulig for lesbiske og enslige kvinner på lovlig vis å bli inseminert med donorsæd fra anonyme donorer som var undersøkt av leger og klarert for sykdommer. 

Flere debatter i Folketinget
StorkKliniks eksistens og framtid har flere ganger vært oppe i debatten i det danske folketing, og lovforslaget er blitt behandlet to ganger. Begge gangene fremmet Kristelig Folkeparti et lovforslag som den gang ville ha gjort StorkKliniks eksistens ulovlig. 

I mai 2000 resulterte avstemmingen i Folketinget faktisk i et flertall for at StorkKlinik skulle stenges, men resultatet ble trukket tilbake etter to dager av Socialdemokratiet, som var regjeringsparti på den tiden. Tilbaketrekkingen var dessverre ikke begrunnet i en omsorg for lesbiske og enslige kvinners adgang til kunstig befruktning, men det skjedde utelukkende fordi det helt uventet var blitt et flertall for å innføre brukerbetaling for all kunstig befruktning i Danmark, og det kunne ikke Socialdemokratiet ha på seg.  

I 2002 fikk Danmark en ny, borgerlig regjering, og De Kristelige la igjen fram det samme lovforslaget i håp om at StorkKlinik skulle stenges permanent. Til manges store overraskelse og glede var det nå et stort flertall for å bevare enslige og lesbiskes mulighet til å bli behandlet på en helsemessig forsvarlig måte, og StorkKlinik fikk fortsette driften. En stor lettelse for mange. 

Det har vært interessant å  iaktta hvilke politikere som stemte henholdsvis for og imot. En apartheid-lignende innstilling til hvilke mennesker som skal ha mulighet til å kjøpe seg til en forsvarlig måte å bli gravid på, har ikke alltid noe med partifarge å gjøre. Såkalt venstreorienterte politikere stemte for at StorkKlinik skulle stenges, og flere borgerlige politikere stemte for at nye måter å starte familie på skulle være tillatt. Og omvendt. 

Åpen debatt om urimelige forhold
Grunnleggelsen av en så  kontroversiell klinikk skapte en viktig debatt i pressen og blant politikerne, helt fra første dag i oktober 1999. Mitt motiv var å sette et nødvendig lys på den urimelige forskjellsbehandlingen som kvinner uten en mann blir utsatt for. Den samlede skandinaviske presse har uten unntak vært positiv. 

Det krever holdninger å  endre holdninger.

Derfor deltar jeg aktivt som fortaler i offentlige debatter for at alle kvinner burde ha lik rett og like muligheter for å bli behandlet likt i helsesystemet. 

1. januar 2007
fikk leger i Danmark igjen tillatelse til å inseminere enslige og lesbiske kvinner. Dette lyktes på grunn av en generell holdningsendring i den danske befolkning og blant folketingets politikere. Slike holdningsendringer skjer ikke av seg selv. Landsforeningen for Bøsser og Lesbiske, LBL, har kjempet jevnt og ufortrødent gjennom alle de ti årene da kvinner uten en mann ikke kunne få fertilitetsbehandling hos leger i Danmark. 

Mot til å stille opp
En annen viktig faktor i denne holdningsendringen, både i Danmark og resten av Skandinavia, er ALLE DE KVINNENE vi har inseminert på StorkKlinik som har hatt mot og overskudd til å stille opp til intervjuer, fotografier og på film, og uttalt seg til radio, TV, aviser, dameblader og så videre. Kvinner som har tort å si ja når jeg har ringt eller skrevet til dem og bedt dem om å stille opp som en ”sak” i mediene. 

En kjempestor takk
Jeg vil gjerne rette en kjempestor takk til alle dere som har stilt en del av sjelen deres til rådighet for den samlede skandinaviske og nordeuropeiske presse. Det krever sin kvinne å vise fram livet sitt og barna sine i media, slik at ”Herr og fru Allminnelig familie” skal kunne se at vi ikke er så farlige, selv om familien vår er annerledes, og viktigst: at våre barn har det like godt som alle andre barn.

Uten deres gavmildhet overfor pressen og saken tror jeg ikke at holdningsendringen ville skjedd så raskt som den tross alt gjorde. 

Nina Stork